Unknown Author..

The Rescuer’s Creed

I promise I will take your unwanted animals.
I will heal their wounds, their diseases, their broken bones.

I will give them the medical attention they need and deserve.
I will nurture their starvation and give them a warm place to sleep.
I will spay and neuter them, vaccinate them against the diseases that can harm them.

I will treat them and honor them.
I will buy them toys, blankets, balls, and teach them to play.
I will speak softly to them.

I will try to teach them not to fear, not to cry, and not to hate.
I will whisper sweet, kind, gentle words into their ears, while gently trying to stroke their fear, their pain, and their scars away.

I will face their emotional scars and give them time to overcome them.
I will socialize them, potty train them, teach them to be obedient, show them dignity, and hold their paws, and stroke their ears if they have endured too much and walk them over the Rainbow Bridge, 

BUT most of all I will teach them LOVE.

Isa har blitt en helt annen hund i løpet av de åtte ukene hun har vært her. På Gardermoen den 3. mars møtte jeg en livredd og tynn jente med halen mellom beina, store øyne og ørene bakover (som dere ser på det første bildet). Hun lærte fort å stole på meg, men var redd alt og alle på tur og gikk stort sett med halen ned. Jeg tilbrakte mye tid med henne, og traff en venninne og hennes hund som Isa var livredd i starten - nå er de bestevenner. Isa går nå med oppmerksomme ører og løftet hale på tur. Hun kan sitt, dekk, hopp opp, touch, bli og snart et partytriks som vi jobber med ;).. Hun blir trent utelukkende positivt - ingen kjefting eller rykk i båndet, kun oppmuntring og progressiv forsterkningstrening. Hun har gått fra å ikke stole på noen andre enn meg og Adrian til å elske å treffe flere av mine venninner og nå etterhvert også noen av mine familiemedlemmer som vi ikke ser så ofte. Det er framskritt!!

Sjekk gjerne ut videoer av Isa HER.

Isa

Det som jeg fortalte at var så spennende har nå skjedd. På søndag reiste jeg til Gardermoen og hentet vakre Isa fra Ungarn.

Vi adopterte Isa gjennom organisasjonen FAPF som holder til i byen Füzesabony et lite stykke utenfor Budapest i Ungarn. Vi valgte denne organisasjonen da de er seriøse og har god erfaring med å adoptere hunder til bl.a. Norge, Sverige, Irland, Tyskland og England. FAPF er ikke en sånn type shelterorganisasjon som det man ofte hører skrekkhistorier om. Derimot så er de veldig flinke på å få hundene i fosterhjem slik at de får bli kjent med personligheten til hunden for å best mulig kunne matche hundene til de aktuelle adoptivhjemmene.

Mange av disse fosterhjemmene som hundene blir plasserte i er hos veterinærstudenter i Budapest, hvilket jo også er svært betryggende da de gjerne er flinkere til å oppdage symptomer på sykdom eller ubehag hos hunder og vet hvordan å behandle disse. FAPF-hundene blir sjekket for blant annet hjerteorm, babesia og lyme, og bærer hunden en smittsom sykdom blir den avlivet for å unngå videre smitte. De kastrerer også hundene, samt at de selvfølgelig microchipper og vaksinerer dem - helt etter forskriftene og mere til der altså. Hundene blir også godt sosialiserte da de som oftest får bo sammen med andre hunder i den tiden de er i fosterhjem.

Nå er det klart at det også finnes hunder i Norge som trenger gode hjem, og ja, det går an å hjelpe de utenlandske organisasjonene gjennom å gi penger (HER kan du donere via PayPal til FAPF). FOD er et kjempefint norsk alternativ, men vi bor for langt unna til å adoptere fra dem. Ellers har man også SPCA og Hundehjelpen som i blant har inne hunder til omplassering, og man har Budadogs som nå har flyttet sin virksomhet i Norge. Grunnen til at vi valgte å adoptere fra utlandet var at det ofte er vanskeligere kår der og virkelig så bryr jeg meg ikke så mye om landegrenser når det kommer til å hjelpe - jeg er ikke en av de som forbanner meg over u-landshjelp fordi vi har folk som sliter i Norge. Og grunnen til at vi valgte å adoptere i det hele tatt var at vi ikke ville bidra til "valpeproduksjonen", og heller redde ikke bare én hund, men to; Isa OG den hunden som nå får plass i hennes fosterhjem.

Folk kan være så uenige de vil i vårt valg, men jeg ber om at dere ikke kommer med sure kommentarer her i kommentarfeltet. For hva ville det hjelpe? Isa er her allerede, vi kan ikke ombestemme oss eller ta noe tilbake, og ikke vil vi heller for hun er helt fantastisk og vi elsker henne!

Jeg er kjempefornøyd med FAPF og den opplevelsen vi har med dem. Vi hadde jo spesielle krav til "vår" hund, som innebar at hun burde være ok mot dyr av andre arter og at hun måtte være stor nok til å gå lange fjellturer med, men liten nok til å ikke skade kaninene ved et feiltråkk. De testet først en hannhund med kaniner, men han viste seg å bli overivrig så det hadde ikke fungert så bra. Deretter kom de med flere forslag til hunder som kunne passe oss, og de testet Isa sammen med en kanin - hvilket gikk superbra. Isa er sky i møte med fremmede mennesker og hunder som er veldig direkte, men dette ble vi informert om og sa oss veldig villige til å jobbe med. Organisasjonen var veldig behjelpelige med å imøtekomme våre krav med både vårt, kaninenes og hundens beste i tankene.

De har inne så mange nydelige hunder i alle størrelser, farger og fasonger med mange ulike personligheter. De har hunder som er problemfrie, friske og glade, de har hunder som trenger litt mer hjelp til å bygge opp selvtilliten sin, og de har hunder med spesielle behov. En ser selv hva en er ute etter og kan hjelpe med. Om du er interessert i å skaffe deg en hund så kan jeg anbefale FAPF på det varmeste. Ta gjerne en titt på hjemmesiden og lik facebooksiden deres  hvor de deler bilder av alle de vakre hundene de har inne til omplassering.

Isa er forøvrig en blandingshund som nok har både whippet, labrador og schæfer med mer i seg. Hun har lysende, gulbrune øyne (nesten som løveøyne!!), svart, blank pels og store, fine ører. Hun går veldig fint i bånd, men er fortsatt ganske nervøs når vi går i trafikk eller møter på andre mennesker. Dette jobber vi med, og vi trener henne utelukkende positivt etter Emily Larlhams manifest om Progressive Reinforcement Training.

Isa har en flettekurv som hun liker å være i om det skulle skje litt skumle ting (brå bevegelser eller høye lyder i leiligheten, som når røykvarsleren gikk av under middagslagingen i går), men ellers trives hun aller best ved siden av oss i sofaen, eller i sengen sammen med oss. Vi synes bare det er koselig at hun er som et fullverdig familiemedlem og benytter seg av de møblene som vi også bruker. Hun er forøvrig kjempeflink med kaninene - som vil si at hun er sunt nysgjerrig men ikke viser tegn til å ville jakte på dem - og de stoler nok på henne til å løpe rundt her som de alltid gjør og til og med velte seg rundt og sove bare en meter unna henne. Akkurat nå mens jeg skriver ligger hun i sofaen ved siden av meg og "løper" i søvne, haha. Hunder er helt fantastiske når de drømmer.

Så det var litt om vårt nyeste familiemedlem, Isa. Dere får nok se mye mer til henne etterhvert, og dere som følger instagrammen min har jo allerede sett en hel del.

Ha en fin siste-rest-av-uka og en god helg!

Mishandling

Mishandling.. Mis-handling (fra engelsk: mishandle, mis-handle, to handle badly).. Å behandle noen feil. Å behandle noen dårlig.

En ku skal gresse med flokken sin hvor hun har sin plass i hierarkiet, og kalven hennes skal die i åtte til elleve måneder. Kua kan bli over tjue år gammel. For at vi skal få melk og storfekjøtt blir kyr holdt inne i fjøs - enten på bås eller i "løsdrift" - i cirka ti måneder i året. Kalven hennes blir tatt fra henne for at vi skal få melken hennes. Kviger blir ny melkeku eller blir slaktet, okser blir slaktet og havner i kjøttdisken. Kua blir slaktet når melkeproduksjonen blir for dårlig, bare mellom fem og syv år gammel.

Kua får ikke utløp for sine naturlige behov og får ikke amme sin kalv. Mishandling.


Griser skal bo i flokker. Grisemor trekker seg bort fra flokken og bygger reir når hun skal føde. Mor og ungekull går tilbake til flokken etter en stund. Griser skal grave med trynet og rulle seg. For at vi skal få bacon holdes griser i trange binger på betonggulv. Grisemødrene er avlet frem til å få langt flere unger enn det som er natulig. Grisene får hjørnetennene trukket for å unngå at de skader hverandre når de sloss. Slossing forekommer da de territorielle grisene blir presset sammen i binger sammen med griser de ikke kjenner. Mishandling.

Mmmm, bacon. Mishandling.


Høner klatrer i trær og legger rundt seksti egg i året. Høner - i likhet med andre dyr - knytter et sterkt bånd til sine barn, det er en grunn til at begrepet "hønemor" eksisterer. For at vi skal få egg til frokost blir høner trykket inn i små bur stablet over hverandre og side om side. "Frittgående" høner står ikke i bur, men tett i tett likevel på betonggulv. Høner er manipulert gjennom avl og gjennom metoder hvor man lurer døgnrytmen deres, til å legge over tre hundre egg i året. Mishandling

Hanekyllinger er ubrukelige i eggproduksjon, og foruten avlshanene så blir alle hannkyllingene sortert ut, bare noen dager gamle, og kastet i søppelsekker eller konteinere hvor de kveles til døde, eller de blir kvernet opp levende. Mishandling.

Kjøttkyllinger vokser mange ganger så fort som de er ment til, grunnet intensiv avl og fôring, og får store skjelettplager og smerter. Mishandling.


Dere ser hvor jeg vil hen med dette. Jeg kan fortsette i det uendelige og ta for meg alle mulige produksjonsdyr, "kjæledyr" og dyr brukt i underholdningsindustrien. Mishandling er å behandle noen feil.

Veganer i New York, vegansk flymat og "krisetilstander"

I vinterferien var jeg en uke i New York. Det var min tredje gang i byen, men min første gang der som veganer. På grunn av drittvær i byen den dagen vi skulle reise ble vi stuck i London og ble booket om til et fly som gikk først halvannet døgn etterpå. Derfor fikk vi en dag i London også, og vi fikk erfare hvordan det er å overleve på hotell uten å ha gitt beskjed i forveien om at vi ønsker vegansk mat. Hvordan dette gikk, spør du? Jo, det skal jeg fortelle litt uti innlegget. Først litt om å være veganer i det store eplet.

New York er en veldig enkel by å være veganer i, og skal du dra dit kan jeg på det varmeste anbefale de helveganske spisestedene Blossom (som har flere spisesteder: restaurant, café, fastfoodsjappe.. vi fikk prøvd to av dem), Terri NYC og Loving Hut. I tillegg finner du flere steder som har veganske alternativer, som økologiske og superkoselige Siggy's Good Food, økologiske og søte Slice.. Ellers har du alltids fastfoodkjeden Chipotle (som jeg ikke likte i det hele tatt!!). Det finnes mange flere også, for eksempel det veganske bakeriet Baby Cakes, som vi dessverre glemte ut at ligger rett ved MooShoes og derfor ikke fikk gått på denne gangen.

Det er kanskje unødvendig å si, men jeg har spist så utrolig mye god vegansk mat i New York, og hadde Stavanger bare hatt én eneste en av de ulike sandwichene som de har på Terri eller på Blossom du Jour så hadde jeg vært så glad og lykkelig. De var så sinnsykt saftige og gode, og noen av dem inneholdt non-chicken som faktisk hadde så kyllingkonsistens at jeg ble aldri så lite pisseredd..

Sånn utenom å spise så har vi stort sett bare kost oss med alt for mye shopping og tur i Central Park. Vi gadd ikke å gjøre noe sightseeing som å dra til Brooklyn Heights, opp på taket på Rockefeller, besøke FN-bygningen eller se Frihetsgudinnen fra Staten Island-ferja. Vi har (heldigvis) gjort alt dette før, og kunne ha en avslappet ferie hvor vi brukte mye tid på å bare gå rundt og bli kjent med byen. Ja, og selvfølgelig henge på vårt absolutte favorittutested i New York, nemlig The Village Underground. Maken til dyktige musikere skal en lete lenge etter. Det går ikke an å beskrive hvor fantastisk det er der på en søndags- eller mandagskveld, det må bare oppleves. Resten av uka er det et litt annerledes program, og det ble vi ikke så veldig WOWed av, men det var en liten høydare da Amanda Brown stakk innom for å gjøre et par låter.

Om dere vil lese mer detaljert om de ulike stedene så har jeg altså linket til dem der hvor jeg har skrevet navnet. Ellers så har både Veganerliv og Bevisst Forbruk gode og detaljerte innlegg om det å være veganer i New York.


Og så var det det rent praktiske med flyturen med tilhørende flymat, og om å bli stuck på et hotell i London uten å vite om det var vegansk mat tilgjengelig (altså jo, jeg vet at det er masse god vegansk mat inne i sentrum, men hotellet var i ødemarka ute ved flyplassen). Vi brukte Virgin Atlantic, og det var litt pes å forhåndsbestille vegansk mat hos dem i og med at dette bare kunne gjøres ved å logge inn på nett og de hadde et ganske tungvint og lite brukervennlig system. Derfor fikk vi ikke ordnet det før vi var i London på selskapets desk på flyplassen, men det var jo like greit siden vi uansett hadde all the time in the world der.. I tilfelle vi ikke fikk ordnet det hadde vi for sikkerhets skyld tatt med oss noe tørket frukt og Clif-bars, men disse fikk vi ikke bruk for. Flymaten bort var helt fin, og 100 % vegansk - til og med smøret som vi fikk til var merket med veganlogoen, så kudos! På flyet tilbake fikk jeg en chana masala som var merket vegansk, og det håper jeg virkelig den var. Det var verre med Adrians mat på denne flighten, for han fikk servert kylling(!!). Dette var en glipp fra cateringfirmaets side, som hadde merket en hindu sin mat med "vegan" slik at den ble servert Adrian, og vice versa. Jeg kjenner noen som har sendt inn en formell klage ;-)..

På langtvekkistanhotellet i London spiste jeg en og enhalv middag og to frokoster. De hadde én rett (pasta og rucculapesto) på menyen som kunne gjøres vegansk ved å droppe osten på toppen, så jeg gikk for den. Ikke akkurat det beste jeg har smakt, og jeg måtte salte og pepre for å gjøre det litt mer "spennende". Meeen det går! Særlig når man vet at man kan stikke inn til London sentrum dagen etterpå og spise på Tibits. Til frokosten fikk jeg heldigvis Alpro soyamelk og kunne spise frokostblandinger, tørket og fersk frukt. De hadde også en vegetarisk pølse som jeg spurte om var vegansk, men den var det selvsagt noen dyreekskreter i. Usj.

Grunnen til at dette og det forrige bildet er gjort så lite er at jeg ikke vil la
middelmådig reservemat ta oppmerksomhet fra alt det gode.. mm!

Men alt i alt var det en helt super tur til tross for en litt treig start. Vi tapte to dager i New York (hvilket hadde vært helt sinnsykt drit om det ikke var for at jeg hadde vært der to ganger før), men "vant" én dag i London, som jo også er en av mine favorittstorbyer.

Dette var turen oppsummert på egentlig en helt latterlig kort og oppstykket måte, men sånn fikk det bli. Håper dere har fått et visst inntrykk av hvordan det er å være veganer på tur med flymat, krisetilstander og det hele.

Hei hei.

Alfred og spennende ting

Jeg tok noen bilder av Alfred i dag, og ville gjerne dele et av disse, da det jo ikke er så ofte at han gidder å posere sånn som de andre to. Han er så søt når han alltid snur øyesiden til for å se hva som skjer.

Og med det samme så kan jeg jo like gjerne dele to søte bilder til..

Alfred på ikke-øyesiden.. Pels dekker hele området der øyet hans pleide å være.

Jeg får ikke tid til å blogge den neste uken, da jeg skal gjøre noe spennende. MEN jeg lover kjempefine oppdateringer etterpå, med masse fine bilder og tips og noe spennende som skal skje! Woohoo!

Ønsker dere alle en god vinterferie! (eller i alle fall alle i Rogaland, om ikke alle de øvrige fylkene har vinterferie enda)..

Jeg trenger ikke å skade noen..

.. så hvorfor skulle jeg vel gjøre det? Jeg er sunn, frisk og lykkelig fordi jeg ikke spiser animalske produkter, ikke på tross av at jeg ikke gjør det. Jeg har det også veldig bra psykisk med å vite at jeg ikke bidrar til oppavlingen, utnyttelsen og drapene på andre dyr, samt at jeg bidrar til en bedre verden når det gjelder miljø og ressursfordeling. De to siste tingene er bare en bonus for meg, og ikke et grunnlag for levesettet mitt. Jeg elsker livsstilen min.

Dette innlegget er det første, innledende innlegget i en serie av innlegg som kommer til å bestå av bilder og korte tekster som dreier seg rundt ulike aspekter ved å være veganer. Det kommer ikke til å være en ny "Argumentknusern"-serie, men heller en mer positivt vinklet serie som viser hvordan veganere faktisk lever fremfor å ta for seg tåpelige argumenter man gjerne får slengt mot seg.

Portrett, næring, pusekatter og kaniner..

For en uke siden fikk jeg spørsmål fra fine Ina bak bloggen Mewkid om ikke jeg ville svare på noen spørsmål til hennes serie, Bloggportrett. Det ville jeg jo, selvfølgelig. Jeg har fulgt bloggen hennes i rundt 2 år nå, og den er en av mine favoritter fordi den er så fargerik og fin. Ta en titt, så skjønner du!
HER er forresten selve bloggportrettet mitt.

Jeg må bare vise dere noen av de søte pusene i gata mi. Jeg har jo ingen pusekatter selv, så når jeg treffer en på gata gjør jeg alt jeg kan for at den skal la meg kose litt med den. Det har resultert i at jeg siden vi flyttet har fått 4 pusevenner i nabolaget. See, så fine:

Og dere.. Her om dagen måtte jeg bare screenshote cronometervinduet mitt. Jeg bruker cronometer innimellom for å ta "stikkprøver" av kostholdet mitt, og da legger jeg gjerne inn det jeg spiser en uke eller to i strekk for å se både de gode og de dårlige dagene. Men tilbake til screenshoten. Den gjeldende dagen fikk jeg ALT for mye protein altså, men jeg vil likevel vise dere for å vise hvor malplassert og feil proteinmyten er. Det som var utslagsgivende for proteinnivået denne dagen var kidneybønner og kikerter, og som dere ser så har jeg litt på alle aminosyrene, og dobbelt opp fullt på alle som de faktisk måler. Noen står det no target på, men de fleste av dem er de ikke-essensielle. Unntaket er arganin da, men som dere ser har jeg fått i meg en god del av det også.

Så ja.. jeg får fortsatt i meg nok proteiner, og stort sett ligger jeg spot-on på dagsbehovet mitt. Veganmat, ass <3.. Det som faktisk er det morsomste oppi det hele, var at middagen denne dagen var en SALAT. Jeg som sjelden spiser salat. Herligheten har dere sett bilde av her på bloggen tidligere, og den er fortsatt veldig lik, bare at jeg nå spiser den i en stor salatbolle og trykker i meg hele selv. Nom!

Jeg må fortsatt le av hele 5 om dagen-greia, altså. Det er kjempeflott at de har satt i gang kampanjen og at de kjører spesielt på med den i skolen for tiden. Kudos! Det jeg synes er rart, er at denne kampanjen i det hele tatt er nødvendig. Selv får jeg vel i meg godt over 20 om dagen for tiden, og jeg kjenner energien kommer tilbake etter en litt laber jul med ca. 10 om dagen. Om en ikke orker å spise det helt, så kan en blande sammen flere ting i fruktsalater, en kan lage juice eller en kan lage smoothie. 5 om dagen burde ikke være så innmari vanskelig. Noen hevder at frukt og grønt er for dyrt? Vel, se på det som en investering i god helse! Dig in! :-)

Og ja.. kaniner! Værsågod:

En nyklippet Emma..

Kjærleik

"Gå vekk!"

Godt nytt år!

Jeg håper dere alle har hatt en fin jul - hva enn det måtte innebære for den enkelte - og at det nye året skal by på gode ting for dere alle. Kanskje noen av dere har som nyttårsforsett å leve som veganer?

Jeg har hatt en superkoselig jul med god mat og masse brettspill. Av maten jeg har spist i jula kan jeg nevne vegansk julebord med alt du kan tenke deg av middagsretter og desserter, julemiddag med veganske pølser og kålrabistappe, poteter og brun saus, og ellers nøtteburgere, nøttesteik, foccaccia, salater, stekte asparges, taco (selvfølgelig) og mye annet godt.. Det har ikke manglet på desserter og godis heller. Åh. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor ikke alle mennesker er veganere når maten er så sinnsykt god, sunn og variert og man i tillegg da får slutt på dyrelidelser, får en mer rettferdig ressursfordeling, bedre helse og redder miljøet. Ubegripelig.

Til jul fikk jeg mange fine lykter til lyktepeisen min. For de som ikke følger meg på instagram kan jeg jo forklare at lyktepeisen rett og slett er som navnet tilsier, en peis bestående av mange ulike lykter. Vi har jo så fin teglsteinspipe i den nye leiligheten, at vi må bruke den til noe.

I tillegg til lykter fikk jeg blant annet en personlig almanakk, god sjokolade, penger, fine bilderammer, bordstekepanne og et svært etasjefat som skal romme masse frukt nå som jeg begynner på fruktkjøret igjen. Noen av dere vet kanskje at jeg var i London i starten av desember, og dette var en av gavene fra moren min; jentetur til London med masse digg vegansk mat og premium midt-i-salen-midt-i-forrerste-avdeling-ved-scenen billetter til Wickedmusikalen. I tillegg fikk jeg en stor gaveeske fra Lush og et nydelig retro-looking hekleteppe (selvfølgelig i vegansk garn) av henne som jeg hadde bestemt fargene i. Hun heklet det selv, og festet 1800 tråder i prosessen. Jeg elsker det <3..

Fra Adrian fikk jeg blant annet to superfine fuglebøker fra 1958 og 1980. Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg nemlig (i tillegg til yndlingsbøkene mine, Silkesvarten, Ulvehunden og Brødrene Løvehjerte) en gammel fuglebok som jeg pleide å låne med meg hjem fra skolebiblioteket. Jeg ønsker meg sånn å få tak i den, men har ikke lykkes i å finne den så langt, så snille, fine Adrian kjøpte to lignende bøker til meg, og jeg ble så utrolig glad for dem. Skatter!

Og av meg fikk han den mest macho gaven jeg noensinne har kjøpt til noen..

Jeg har egentlig glemt ut hele speilrefleksen i desember, så derfor er de fleste bildene her fra min iPhone og min instagramprofil, Undulin. Derav kvaliteten, men det kan vi vel tåle.


Jeg tenkte å skrive et eget innlegg med nyttårsforsetter og spørre dere etter deres forsetter, så det skal jeg gjøre, men jeg kan jo si med én gang at et av mine forsetter er å komme i gang med bloggingen igjen.

Ha en nydelig onsdag videre!